Siden når ble engasjement en kvalifikasjon?
De siste årene har jeg snakket med hundrevis av virksomheter.
De fleste vil jobbe godt med mangfold og inkludering.
De bruker tid, penger og interne ressurser.
Likevel får de ikke resultatene de ønsker. Det er ikke tilfeldig.
Problemet er at altfor mange gir ansvaret til noen som er engasjert, eller til noen som selv representerer mangfold. Det høres riktig ut. Men det er ikke nok.
Siden når ble engasjement eller hudfarge en kvalifikasjon?
En viktig grunn er at mangfold, likestilling og inkludering behandles som noe man kan løse med engasjement alene. I praksis er det et fagområde som krever kompetanse, struktur og en tydelig retning. Når ansvaret gis basert på engasjement eller hvem du er, og ikke hva du kan, blir arbeidet sårbart. Det blir personavhengig, lite systematisk og vanskelig å få effekt av.
For å sette det på spissen: bare fordi du er brun eller skeiv – har du ikke automatisk kompetanse om hvordan å jobbe godt med mangfold og inkludering.
Dette er et mønster jeg ser igjen og igjen. Gode intensjoner og høy motivasjon er på plass, men uten riktig kompetanse og verktøy blir det lite fremdrift. Resultatet er ofte mye aktivitet, men begrenset effekt.
Det betyr ikke at virksomheter må gjøre alt riktig fra start, men det betyr at arbeidet må tas på alvor som et fag. Du må ikke gjøre alt, men du må vite hva du gjør.
Det er nettopp derfor jeg har utviklet sertifiseringen Mangfoldsmedarbeider. Her jobber vi konkret med hvordan du kan jobbe systematisk med mangfold og inkludering, rapportere på det og få resultater.
Det er tre uker til oppstart- jeg håper du får anledning til å bli med.
Hvis ikke, er det også helt i orden. Det viktigste er egentlig dette:
At virksomheten din begynner å se på mangfold og inkludering som et fag. På lik linje med jus, økonomi og andre områder dere bygger kompetanse på.
