Hvor går grensen til ytringsfriheten? Dilemmaet du må ta tak i nå!
Etter Trump og andre svært konservative republikanere kom til makten, har det skjedd noe med samfunnsdebatten. Terskelen for hva som er ok å si, har eksplodert. Først i USA, og nå i Norge.
For eksempel la Høyrepolitiker Simen Sandelien ut dette innlegget på Facebook etter drapet på Charlie Kirk:
Sandelien måtte gå av etter innlegget, selv om han selv ikke forstod hvorfor. Han valgte å gjøre det for å gi partiet ro.
Denne uken har vi sett enda et eksempel på hvor komfortable folk er med å ytre seg om de mest ekstreme ting. FRPU lederen sa hun mente kvinner burde bære frem barn etter voldtekt.
Jeg skrev et innlegg om det på LinkedIn. Selv om de fleste var i mot utsagnet hennes, hadde hun noen støttespillere i kommentarfeltet også.
I mine fem år som influencer har jeg aldri før opplevd at noen “tør” å skrive slike ytringer offentlig på LinkedIn:
Eksemplene over reiser frem en høyst relevant men også kompleks problemstilling:
Hvordan skal dere som selskap navigere i en tid hvor det å si kontroversielle ting blir mer og mer normalisert? Og hvilke krav skal dere stille til deres ansatte når det kommer til ytringer internt og eksternt?
Refleksjoner fra Mangfoldsnettverket Moving the Needle
Vi brukte en del tid på å diskutere disse problemstillingene under samlingen med Mangfoldsnettverket Moving the Needle tidligere denne uka.
De viktigste refleksjonene jeg gjorde meg etter diskusjonene var dette:
- Selskapet bør etablere en tydelig rød grense, utenom dette bør alt være ok.
- Vi lever i en polarisert verden. Hvis vi ikke klarer å snakke med folk som er uenige med oss, så blir alt mye verre. Det må være rom for å diskutere ulike ting, uansett hvor kontroversielt det er.
- Som ledere bør man være litt forsiktig med å ta tydelig politisk standpunkt, for du vet aldri hvor andre står. Ofte snakker man om ting med en selvfølge uten å egentlig vite om andre i rommet er i mot. Samtidig syns jeg akkurat dett er vanskelig. Skal man som leder ikke kunne si at man er i mot folkemordet i Gaza? Eller at utsagnet til KRFU lederen var hårreisende? Men, hvis dette er ok – bør det da ikke være ok for en leder å si at de støtter Israel og?
Den viktigste refleksjonen jeg gjorde meg etter nettverket var at dette er noe som man bør sette av god tid til å diskutere internt. Og det er nettopp derfor jeg skriver dette innlegget også!
Det er for sent å begynne og tenke på problemstillingen når en situasjon først har oppstått. For man kan ikke ta ansatte på noe som ikke er kommunisert som en retningslinje tidligere.
Del gjerne dine refleksjoner med meg ved å svare på denne mailen hvis du vil:)
Lykke til!
Det var alt for denne gang!
Når du er klar, her er tre måter jeg kan hjelpe deg:
- Bli med på nasjonal konferanse om kvinnehelse i arbeidslivet 26. november.
- Delta i mangfoldsnettverket Moving the Needle. Påmeldingen for 2026 er åpen nå og vi har kun 5 plasser! Ser det spennende ut? Ta kontakt med meg!
- Meld deg på sertifiseringen “Mangfoldsmedarbeider”. Nytt kull starter i april.
